Tilbake til barndommens rike

I dag fikk opplevde jeg deja vu i postkassen.
I et svakt øyeblikk har jeg nemlig bestilt 2 bøker i en av de utallig bokklubbene jeg er medlem av: hhv "Barndom 70-tallet" og "Barndom 80-tallet". Utrolig gøy å bla i!

Interiøret på 70-tallet tror jeg vi skal hoppe stille og rolig over. Det var mye grønt, brunt og oransje. Fototapet med solnedgang, teakmøbler med tweed, unevnelig respatex. Man samlet på senneps-buljong- og syltetøyglass. Nei, vi stopper der...

Men eller var det som om hele barndommen ble rullet opp foran øynene mine. Alt var der: Apachesykkelen som de kuleste guttene hadde. Noen hadde gule Tomahawk.
Tjorven-dukken. Anette-dukken, Lundby-dukkehuset, view-master, mikado-pinner, bøyelige barbiedukker, mastermind osv.

For ikke å snakke om snopet vi hadde. Banansplit, donaldkjærlighet, bugg, sorbits, hobbysjokolade, hockeypulver, rustne padder, sukkertøy-halsbånd, bruspulver til å dyppe kjærligheten nedi. Husker du?

Alle så barne-tv. Vi var liksom programmert til å få med oss de 10 minuttene fra kl 18 til ti over.

Hadde bare en kanal, og innbilte oss at Pompel og Pilt, Romlingane, Pernille og Mr Nelson var helt ok underholdning.

Ivo Caprino-filmer som Karius og Baktus, Reveenka, Askeladden og de gode hjelperne, er tidløs kvalitet som ikke har gått ut på dato ennå. Akkurat som Saltkråkan, Pippi og Emil er udødeliggjort

For de minste var detPaddington, Colargol, Andungen Kvakk-kvakk, Flode, Professor Baltazar..

Vi er nok blitt formet av Nrk noen og enhver...

Da som nå var fredagskvelden et høydepunkt.

Den skumle Dekdektimen med Kojak, Derrick eller Colombo.

Godt det snart er helg og gullrekka er innen rekkevidde!

Kilde: En liten vandring i barndommens rike, Chrisins mimreside.